Header

Bittelitt provosert i dag! Men før jeg sier noe mer må jeg bare gjøre det klinkende klart at jeg har ikke et vondt ord å si om de som velger en slankeoperasjon. For noen er det løsningen. For noen er det den eneste løsningen. Jeg er klar over det. Men for meg var det ikke løsningen. Og det må ikke være løsningen.

Forskning sier at de som går ned i vekt ved hjelp av diett, trening eller medisiner kun oppnår kortvarige vekttap. At 95 - 97% går fort opp igjen. Og at etter 5 år er de like overvektige som før.

Sommeren 2012 veide jeg 125 kilo. Ved hjelp av trening og kosthold veide jeg 90 kilo sommeren 2013. Takket være Eirik og mere trening og et enda bedre kosthold veide jeg 69 kilo sommeren 2014. Sommeren 2016 var jeg helt nede i 67 til en fotoshoot. Sommeren 2017 veide jeg ca 72, som nok har vært gjennomsnittsvekta mi siden sommeren 2014.

Altså; ingen kortvarig vektreduksjon!

Forskning sier også at av de som beholder vekttapet sitt har 98 % gjort endringer i kostholdet. Og 94 % har økt den fysiske aktiviteten. De som beholder vekttapet over langt tid spiser frokost hver dag, veier seg en gang i uka, ser lite TV og mosjonerer 1 time hver dag!

Jeg er altså bittelitt provosert over fagfolk som legger det fram som om det er umulig å gå ned i vekt uten operasjon! Jeg vil gjerne støtte og hjelpe deg som er operert - det er ingen enkle løsning det. Og jeg kan hjelpe deg også med trening og kosthold.

MEN poenget mitt er at det er mulig å klare det "på egen hånd!" Det krever blod, svette og tårer. Og viljestyrke. Jeg har klart det! Statistikk er bare statistikk. Det finnes mange historier om mennesker som har lykkes i å endre vekt og liv!

Jeg VET at det er mulig! Man må "bare" gjøre endringer i kosthold, treningsvaner og bruke flere kalorier enn man spiser.

Jeg elsker mitt nye liv, min nye kropp, mitt kosthold gjør meg godt og jeg elsker hvert minutt med trening! Jeg vet at jeg ALDRI kommer til å veie 125 kilo igjen!

"Impossible is nothing!".



Likes

Comments

Å jobbe som PT og kostveileder er "a dream come true" for meg! Det hadde vel ingen trodd for noen år siden, aller minst meg selv! Men det er altså hverdagen min nå! Og jeg elsker det.

Det betyr jo ikke at jeg ikke blir sliten av jobben min. Alle blir vi det av og til. Og i dag var det en litt sånn dag. MEN så møter man så mange herlige mennesker! Uten å nevne et eneste navn så har jeg altså møtt så mange flotte mennesker i dag! Og de imponerer meg alle på sin måte! Han som har gått ned 100 (!!!) kilo, og har begynt å løpe. Hun som har gått ned i vekt, og lagt på seg litt igjen - og som vil trene for å gå ned igjen. Fru Johansson som trosser vond hofte og nyretrøbbel for å sykle og trene armer. Hun som gir alt, uansett hva jeg ber om, fordi hun vil bli sterkere. Og hun som alltid er i et fantastisk godt humør uansett dagsform.

Ja, jeg var sliten i dag. Men jeg har hatt en veldig, veldig fin dag på jobb! Tusen takk til alle herlige kunder som har gitt meg så mye tilbake i løpet av dagen! Takk for all energi dere gir meg!

I am living my dream!



Likes

Comments

Jeg må gjenta meg selv nå! Noe av det aller beste, og lureste, jeg noensinne har gjort er å kaste Janteloven i søpla! Hva i all verden skal vi med den uansett? Hvorfor i all verden skal vi ikke tro på oss selv, og tro på hva vi kan få til? Hvorfor kan ikke jeg få lov til å være fornøyd med meg selv? Hvorfor er det ikke innafor å si det høyt at man er fornøyd med seg selv, med det man får til, med hvordan man ser ut? Og mest av alt - hvorfor kan vi ikke bare ha trua på hverandre? Må vi baksnakke andre? Må vi baksnakke andre som faktisk er fornøyd med seg selv?

Jeg skulle ønske vi alle bare kunne heie på hverandre! Glede oss med andre som lykkes. Oppmuntre hverandre når det går tungt. og ikke minst støtte hverandre når det går dritt! Jeg tror vi alle trenger noen som er der, som støtter opp og har trua! Jeg sier det igjen; uten PT-Eirik og PT-Nils hadde jeg aldri vært der jeg er i dag! Han ene lærte meg å tro på meg selv. Han andre har hatt trua på meg utallige ganger når jeg ikke hadde trua selv.

I dag tenker jeg på Maren Erdvik som skriver bloggen fitliving. Nydelig, på alle måter! Jeg har selv hatt æren av å møte henne på Convention med Family Spotrs Club-familien. Nå har hun fått gjennomgå i kommentarfeltene. Hun har fått så mye stygge kommentarer - som er totalt usaklige - at jeg kan ikke annet enn å bli provosert! Har du ikke noe pent å si så la vær å si noe! Det har jeg lært elevene mine i alle år! Og såpass må man forvente av folk tenker jeg! Har du ikke noe pent å si så hold deg da for Guds skyld unna kommentarfeltene på nett. (Jo da, saklig kritikk kan vi tåle.).

Jeg ønsker å være en som heier på andre! Overvektig, slankeoperert, vellykket, bipolar, tynn, med eller uten tatoveringer, sterk - alle! Jeg ønsker å være en som heier også på de som er flinkere, sterkere, slankere, tøffere enn meg! Jeg vil heie på alle! Og spesielt på alle som gjør en innsats for å endre livet sitt!




Likes

Comments

I dag har jeg vært og hjulpet Marcus på Bodypower i Tøcksfors. Jeg føler meg alltid som et barn i en godteributikk når jeg er der! De har så mange gode produkter. Så mange produkter jeg bruker mye av. Og så mange produkter som har hjulpet meg på veien dit jeg er nå.

I dag har med meg hjem produkter jeg elsker, som for eksempel kretatin. Produkter som er nye, som jeg kommer til å skrive om en annen dag. Og produkter som er kjekt å ha når jeg blir desperat.

Jeg hadde seriøst ikke vært der jeg er i dag uten Bodypower. Jeg har lært mye av de som jobber der (spesielt Patrik), og jeg er både stolt og takknemlig for å være en del av Team Bodypower.




Likes

Comments

Jeg har jo vært så vill og gal at jeg har fortalt "alle" om mitt ultimate hårete mål. Som altså er å stille i NM i bodybuilding! Det er så vidt jeg tør å skrive det. Det er jo et sykt hårete mål. Særlig hvis du vet hvem jeg var for 5 og et halvt år siden. Rettere sagt hvis du vet hvordan jeg så ut for 5 og et halvt år siden.

Men jeg har altså snudd livet mitt totalt på hodet! Og jeg har pushet grenser og nådd mål jeg aldri hadde trodd. Det er det som er bakgrunnen for mitt hårete mål; for hvor langt kan jeg egentlig pushe meg selv? Hvor går egentlig grensen for hva jeg kan klare? NM er jo det ultimate målet. Men det er det å finne ut hvor min grense går som er det jeg vil finne ut. Kan jeg bli så god at jeg får stå på en scene sammen med de beste i landet? Jeg kan ikke stoppe opp på den veien jeg går nå uten å finne min grense!

Og nå begynner ting å bli litt mer virkelige. Det er ikke lenger et hårete mål et sted langt inn i framtida. Nå er det bare måneder til NM. Hva jeg spiser hver dag, og hvordan jeg trener hver dag er nøye planlagt - med NM som mål. Men nå er det mer som må planlegges. Hvilken klasse? Hvilken couch? Hvem vil la meg stille for dem? Finnes det en klasse for gamliser som meg? Hva vil en couch si at jeg må jobbe med?

Dette er så spennende! Hvor går veien nå?




Likes

Comments

Jeg ble en gang kalt strong woman with a nice ass. Det er riktig nok mange år siden, og det kom fra en som nok hadde en plan om å sjekke meg opp. Den gang var jeg nok hverken sterk, eller hadde en nice ass. Nå i dag stemmer nok begge deler!

Men hva er sterk da? Jo da, når det kommer til å løfte, skyve og dra tunge ting så er jeg sterk! Når det kommer til vilje og tro så kan jeg være sterk.

Med en litt filosofisk tilnærming; hva er "a strong woman"? Jo, det tenker jeg er en woman som elsker seg selv, er seg selv - og som tør å skinne! Som tør å skinne midt i blant dem som ikke hadde trua. Som tør å skinne uansett hva de rundt måtte mene!

En sånn strong woman vil jeg være!



Likes

Comments

Her hos oss har vi noe å feire i dag! Og hva gjør man når man skal feire? Baker kake! Men hvorfor gjør vi det egentlig? Må man ha kake for å feire?

Vet du? Noen ganger må man faktisk det! Noen begivenheter i livet krever en kake! Til og med på en torsdag! Hva sier jeg nå da? Er ikke dette det motsatte av hva jeg pleier å si? Pleier ikke jeg å si at kos ikke hører sammen med mat? Pleier ikke jeg å si at feiring ikke trenger å henge sammen med spising?

Jo, det pleier jeg å si. Og jeg mener det i dag også. Men vi kan vel ikke la være å feire med kake bare fordi jeg ikke "har lov til" å spise kake? Han som skal feires tåler godt et kakestykke eller to. Og de andre jeg bor sammen med har jo ikke de samme utfordringen som jeg har. De klarer å holde seg til en bit eller to. Hvis jeg først spiser kake så blir det gjerne alt for mange biter. Jeg sliter jo med å begrense meg, det er jo noe av problemet mitt. Hvis jeg spiste bare en bit hver gang jeg spiste kake hadde jeg jo aldri endt opp med å veie 125 kilo.... Men jeg kan jo ikke unngå kake resten av livet. Så da blir det kake da.

Men skal jeg spise kake på en torsdag nå da? Står det på noen plan? Her er poenget. Jeg har bakt kake. Vi skal feire. De andre skal spise kake. Jeg skal ikke spise kake! Skal jeg ikke feire jeg da? Skal ikke jeg kose meg? Jo da, poenget igjen! Jeg kan kose meg uten kake. Jeg er glad for det vi har å feire! Jeg trenger ingen kake for å glede meg over det!

Og jeg er dritstolt over å klare det, dritstolt over å servere kake - uten å røre den!



Likes

Comments

Jeg har hatt mange uvaner, rare vaner og uvaner jeg er flau over! Men du blir ikke 125 kilo uten å ha mange sånne vaner. Noen av de har vært lette å kvitte seg med. Hvor ofte jeg kjøpte skolebrød eller solskinnsboller på bensinstasjoner vil jeg ikke innrømme. Men det var ikke det vanskeligste å slutte med. Det var jo ingen grunn til å kjøre innom alle bensinstasjoner på vei til jobb.

Verre er det når jeg må bake! Jeg baker "verdens beste" sjokoladekake, og den inneholder sykt mange kalorier. Men nå har familien en god grunn til å feire i morgen - så da er det bare å bake kake da! For en av de absolutt vanskeligste vanene å slutte med er jo akkurat dette - bake dritgod kake uten å sleike bollen og vispen (og spise litt røre med skje..), det er nesten umulig! Det krever alt jeg har av viljestyrke å la det være. Jeg tenger all "bestemthet" jeg har.

Men nå har jeg altså gjort det! Bakt kake uten å smake det aller minste! Og det kjennes godt! Selv de verste vaner lar seg beseire. Og for hver gang jeg baker uten å smake blir det lettere neste gang. De to største grunnene til at det gikk bra i dag er det at jeg nå virkelig har bestemt meg for å følge planen fra Nils! Og så er det tanken på konsekvensene! Spiser jeg kake blir det for det første for mange kalorier i forhold til planen. For det andre ville jeg blitt så skuffet over meg selv. Og den følelsen er jeg ikke glad i.

Og selv om kaka er god ofrer jeg den ganske gladelig for den følelsen jeg har nå! Den er nemlig helt "priceless".




Likes

Comments

Jeg hadde jo bestemt meg for at fra i dag av skulle jeg være frisk igjen! Nå er jeg jo klar over at det ikke bare er å bestemme seg for sånt, men jeg kjente at for mine egen kropp og psyke, og mitt eget humør måtte jeg tilbake "i ringen igjen" i dag!

Dagens løpetime var ingen imponerende økt for meg, men det ble løpetime! Og det kundene var glade for å ha meg tilbake! Det gjorde i alle fall godt for psyken og humøret!

Så var det min tur til å være PT-kunde! Og jeg skal love deg at det er sjelden Nils må pushe så mye som i dag! Det var flere ganger han måtte hjelpe til for at jeg i det hele tatt skulle klare å fullføre hva han hadde planlagt for meg! Men FOR en følelse! Vanvittig deilig å være tilbake i trening igjen! Jeg orka knapt å åpne yoghurten etterpå, men mestringsfølelsen - og lykkefølelsen - den var stor!!

Så mine egne PT-kunder! Det er jo alltid en fryd og glede å trene med dem. Og jeg slutter aldri å la meg imponere av "guts" og viljestyrke, særlig fra de som virkelig har noen gode unnskyldninger! De beviser for meg igjen og igjen at alle kan virkelig - og at trening kan endre liv!

Så her sitter jeg - med den beste følelsen på lenge!!



Likes

Comments

Nå er det nok med å være syk. Nok av Nettflix. Nok av selvmedlidenhet.

Jeg hadde bestemt meg for å gi meg selv dagen i dag - og så er det nok. Uansett snørr og slapp form - nå orker jeg ikke mer og erklærer meg selv for frisk!

Så som planlagt dro jeg ned på senteret i kveld. Og som planlagt ble det en halvtimes tid med cardio. Jeg vil ikke overdrive første økt på en uke, for jeg er ikke klar for noe tilbakefall i allefall!! Det var uansett veldig godt å bevege litt på kroppen! Helt herlig! Det var så godt at jeg ikke klarte å holde meg helt unna på TRX-timen etterpå heller. Det var ikke fult på timen, så på den siste runden måtte jeg bare bli med!

Nok er nok. Nok syk. Jeg er back in business!



Likes

Comments