hvor utrolig slitsom det er å være "feit og fæl"?

(Nå prøver ikke jeg å si at alle overvektige mennesker er lite attraktive. Jeg kan bare snakke for meg selv, og jeg vet at det var akkurat sånn jeg følte meg - feit og fæl).

Mye handlet om følelser. Jeg var mye redd, lei meg, sliten, deprimert, jeg tok det meste opp i verste mening og var rett og slett langt fra lykkelig!

Følelsene var nå en ting, men vekta mi begrenset meg på så mange områder som de som ikke selv har vært der nok aldri tenker over.

• Jeg sluttet å vaske klær. Det overlot jeg til andre i familien.For vaskemaskinen sto innerst i kjelleren og jeg orket ikke bære klærne opp og ned. (Eller kanskje jeg ikke gadd?).


• Jeg grudde meg for flyturer. For tenk om sikkerhetsbeltet ikke var langt nok?


• Jeg har måtte gå ut av karusell-kø fordi jeg var for stor for stolen jeg skulle sitte i.


• Jeg lot være å plukke alle de eplene vi har i hagen. For det å bøye seg ned og plukke opp epler fra bakken ble altfor tungt for meg.


• Jeg grudde meg til turer med familien. For jeg visste at de kom til å måtte vente på meg.


• Jeg måtte klippe opp gummistøvlene mine for alle jeg fant var for trange.


• Jeg gikk med kjole på stranda (hvis jeg i det hele tatt ble med).


• Jeg kunne aldri handle med venninner. For de butikkene de handlet i hadde ikke noe jeg kunne bruke.

Så tilgi meg om jeg av og til kan bli for fit og lykkelig!

Aurora og jeg var på en liten tur her en dag, og da sa jeg til henne; jeg lurer på om folk skjønner hvor lykkelig jeg egentlig er? (Jeg er ganske sikker på at Aurora forstår - hun fikk se mye av feite og fæle mammas kamp med seg selv og følelsene sine).

Vi spiste skikkelig sunn - og god - lunsj! Vi kjøpte med oss litt nøtter til å ha i bilen hjem. Vi kjøpte asparges og skinke til lunsj dagen etter. Og vi fleipa om at vi skulle ta en tur innom en butikk som bare fører veldig store størrelser (som jeg alltid handla på før).

Jeg vil aldri tilbake til feit og fæl! Livet som fit og lykkelig er så mye bedre! Så får jeg heller leve med at noen synes jeg har blitt for fit og lykkelig...

Når jeg var yngre var jeg overvektig. Nå kan man si jeg hadde valpefett, men det var utrolig mye valpefett i såfall!

Det er vanlig at man har litt ekstra på kroppen når man er et barn, det ligger på en måte i genene at vi skal kunne ta til oss næringsstoffer lett, slik at man vokser best mulig når man er ung.
Allikevel er det lett å se forskjellen på en som har litt ekstra valpefett og en som er direkte overvektig.
Et av problemene er når inntak av mat overstiger forbruket av energi.

Barn skal være veldig aktive og kan derfor innta mye mat, men når noen som er inaktiv og sitter hjemme og spiller dataspill eller ser på TV, og da spiser det samme som en som spiller fotball 3 ganger i uken, hopper på trampoline og leker med pinner ute i skogen i fritiden, da er det stor sjanse for å legge på seg.

Et annet problem kan være lite inntak av fiber og sunn mat, som igjen holder forbrenningen oppe.

For eksempel: en jente på 15 år ønsker seg flat mage fordi en i klassen har det. Hun dropper frokost.. Spiser en banan på skolen fordi "frukt er jo sunt?" (Frukt er sunt- men kanskje ikke lurt å velge den mest energirike frukten når man skal ned i vekt..)
Deretter spiser hun en liten slant til middag når hun kommer hjem.. Det eneste hun får i seg er noen poteter og litt oppskåret tomat. Sent på kvelden blir hun kjempe sulten "nå har jeg nesten ikke spist i hele dag, da går det fint å få i seg en eller to skiver brød med ost eller kanskje nutella, siden jeg har vært så flink"
Det denne jenta ikke vet er at forbrenningen hennes dumper rett ned når hun ikke spiser

Før legge tid, når forbrenningen er på sitt laveste (hun har allerede lav forbrenning i utgangspunktet) så spiser hun energirik mat; karbohydrater og fett. Som da kun vil legge seg på kroppen..

Det er mange som går i slik tankegang- jo mindre man spiser jo slankere blir man.. Dette er faktisk helt feil! Jo mindre man spiser jo lavere forbrenning får man.
Jeg husker jentene på ungdomsskolen skulle slanke seg på frukt.. Og hun ene besvimte faktisk midt i timen.
Det jeg vil frem til er at vekt nedgang ikke alltid er som man skal tro.. Ja det er et regnestykke, med kalorier inn og ut.. Men i tillegg til det må man legge "riktig ved" i ovnen for at det skal brenne lenge nok! Altså tilføre kroppen med næring slik at den ikke blir usikker og faktisk bremser ned forbrenningen

Det handler faktisk mest om å spise RIKITG MAT om man skal holde vekten nede i etterkant også!

[caption id="attachment_1178" align="alignright" width="238"]

Et sunt og godt mellommåltid![/caption]

[caption id="attachment_1179" align="alignleft" width="263"]

En sunnere fredags snacks![/caption]

[caption id="attachment_1180" align="alignright" width="230"]

Du kan kose deg hver dag.. men hva er kos for deg?[/caption]

 

 

For en stund siden kommenterte en veldig god venn av meg at jeg hadde begynt å hashtagge bildene mine på Instagram med #lovemylife. "Det hadde du vel ikke akkurat gjort før", var hans kommentar. Jeg hadde ikke tenkt over det selv, men det stemte jo faktisk! Jeg hadde begynt å hashtagge nesten alle bilder med #lovemylife. Jeg hadde begynt å elske livet mitt! Jeg elsker livet mitt! Og jeg kjenner på en enorm takknemlighet!

Kjenner du meg litt vet du at jeg også sier at jeg elsker hverdager! Jeg gjør det! Å være fostermamma i full permisjon betyr ikke Dr, Phil og lange dager på sofaen. Det betyr ikke bare støvsuging og bollebaking heller! Det betyr masse muligheter! Som i dag for eksempel

Dagen i dag startet som vanlig med å følge Minstemann til skolen. En veldig hyggelig, og frisk liten morgentur. Vel hjemme ble det studier. Nils og jeg starter livsstilsendringskurset Minus + på Family i oktober. I den forbindelse skal jeg ta en eksamen denne uka. Koser meg masse med å lese om kropp og kosthold og mental balanse. Kjempe interessant!

Teori ble etterfulgt av praksis. En skikkelig bra økt på senteret! Først løpe jeg intervaller på mølle. Elsker det! Så var det "legday". Elsker å pushe meg selv! Det ble ny pers i beinpress! 200 kilo! Ikke verst for en gammel dame! Utrolig fornøyd! Og ja - utrolig stolt!

Det ble tid til litt epleplukking også. Og litt kvalitetstid med Aurora. Og mere studier. Før det begynte å komme unger hjem fra skolen, og mammarollen ble det viktigste igjen.

Og dagen er ikke over enda! Kanskje blir det mer trening? Jeg har i alle fall en middagsavtale med Aurora; blomkålsuppe, med masse ekstra blomkål og brokkoli og purre oppi! Ingen grunn til å være misunnelig på de andre i familien som skal spise pannekaker. Det blir mer studier. Og er jeg heldig så blir det litt kvalitetstid med Sussebass også!

Grateful for where I am at! Exciting about where I am going!