Og jeg elsker det!

Men det er hverdagen min nå. Jeg elsker jobben min. Men åtte til fire blir fort litt mer enn det. Og de fleste av ukas dager er det rett på treningssenteret! For å trene. Med PT. Saltimer. Egentrening. Eller for å ha PT-timer.

Så er det hjem for en episode av Vikings før det er på tide å sove! Så det blir jobb, trening og søvn! Og mat selvfølgelig! Jeg har aldri hatt et så avslappet forhold til hva jeg spiser. Og jeg har aldri hatt et så sunt og regelmessig kosthold før heller!

Og hvis du følger meg på Snap og Instagram har du kanskje fått med deg noen hint om at noe er på gang?!... Det er spennende ting på gang. Og humør, motivasjon og treningsglede har aldri vært bedre! Så et liv med jobb, trening og soving (og verdens beste Sussebass) er det beste jeg kan tenke meg akkurat nå!

Impossible IS nothing!

Jeg nådde ikke mitt ultimate hårete mål! Så da gir jeg meg vel bare da? Eller?

La meg begynne for ett år siden. Innlegget jeg skrev på bloggen denne dagen i fjor hadde overskriften «1 år til NM». Jeg avslørte der da at det var det som var mitt ultimate hårete mål. Å stå på en scene i en glitrende bikini, med en kropp jeg kunne være stolt av.

Jeg skulle stått på scenen i dag på Gardermoen Open. Det gjør jeg ikke. Jeg ligger på sofaen med betennelse og infeksjon og annen dritt i kroppen. Og denne kroppen er ikke klar til å vises fram på en scene i dag i allefall.

Hva skjedde? Ga jeg opp på veien? Nei da!! Jeg har ikke endret mitt hårete mål! Men veien dit har jeg endret. Når avgjørelsen ble tatt om å delta i NM, en avgjørelse som ble tatt sammen med Nils, var det mer et spørsmål om å delta, eller å ikke delta! Etter hvert ble spørsmålet endret. Vi kunne jobbe for å stille på scenen nå, men ville jeg rekke å bli den beste utgaven av meg selv? I tide?? Kanskje ikke. Spørsmålet endret seg fra være delta eller ikke delta - til NÅR skal jeg delta? Dette skal jeg gjøre en gang i livet, dette er mitt ultimate, hårete mål - og da må vi gjøre det skikkelig! Så nå jobber vi med et helhetlig opplegg, med trening, mat, og ikke minst tankegang! Og når kroppen er klar for scenen - ja, da blir det meg i en liten, glitrende bikini på en scene.

Vet jeg når? Nei! Det viktigste av alt er at jeg bet AT det blir! (Og siden jeg rett og slett er syk er det line greit at jeg ikke var påmeldt i dag!...)

Jeg er den første til å si at det viktigste er å fokusere på det som ligger foran oss. Det er lite vi får gjort med det som ligger bak. Men det finnes en veldig god grunn til å se bakover. Det er for å se hvor langt vi faktisk har kommer!

Facebook minnet meg på at det er 5 år siden jeg gjennomførte mitt første løp! Jeg var sykt stolt av meg selv da, og jeg var utrolig fornøyd med både form og utseende! For jeg startet med å løpe fra en lyktestolpe til neste lyktestolpe! Og da hadde jeg ikke løpt siden videregående! Så allerede på mitt aller første løp følte jeg at jeg hadde kommet langt.

Men etter det første løpet ble jeg motivert mot å jobbe mot hårete mål! Året etter ble det to løp på 10 kilometer hver. Og året etter der igjen, altså i 2015, fullførte jeg halvmaraton på Oslo Maraton! Snakk om å komme langt, spør du meg!!

Etter dette har jeg hatt fokus på litt mer styrketrening og mindre kondisjon. Men dette blikket bakover i historien min minnet meg atter en gang på at jeg kan få til alt jeg bestemmer meg for! Og det er en utrolig god tanke å ta med seg på veien mot nye hårete mål