Jeg har det ikke i meg!
Denne tanken har dukket opp i hodet av og til i det siste! Jeg satte meg er sykt hårete mål fordi jeg ville finne ut hvor langt jeg kan nå. Hva er mulig å få til med denne kroppen? Hvor går grensa for hva jeg kan få til? Og jeg har sagt at om jeg ikke når mitt hårete mål så er det greit - for da har jeg det bare ikke i meg! Grensa går vel et sted, og nå har jeg altså tenkt at jeg kanskje er der! Kanskje jeg ikke klarer mer? Kanskje jeg må gi meg nå? Kanskje jeg ikke har det i meg?
Men så oppdaget jeg i stedet en ny side ved meg selv: jeg har det faktisk ikke i meg! Jeg har det ikke i meg å gi opp!! Jeg kan ikke gi meg før jeg har gitt det mitt alt, og mere til! Jeg forstår ikke alltid hvorfor jeg ikke får de resultatene jeg vil! Men jeg gir meg ikke! Og som så ofte før er det de nærmeste støttespillerne mine som utgjør en stor forskjell! Nils og Roar har hatt trua når jeg ikke har hatt det!
Men akkurat nå har vi trua alle sammen!
For jeg har det ikke i meg å gi meg før jeg er helt nødt! Jeg elsker jo dette! Og jeg kjører på videre mot hårete mål!


