Noen vil aldri forstå den følelsen jeg har nå. Og det er helt greit. Ikke en gang Sussebass forstår egentlig.

Jeg går litt tilbake først. Uka jeg nå legger bak meg har vært vinterferie. Mandag var det jobb a likevel. Men på tirsdag dro jeg til Spania med min beste venninne som har svart belte i å nyte livet! Jeg var både sliten og sulten før jeg dro. Det er jeg ikke nå!! Jeg har vært livsnyter på heltid i fire dager - og det har vært helt herlig!! På så mange plan! Det har vært god mat (og drikke), shopping, litt soving, mye gøy og mye nye mennesker!! Takk Elisabeth! Ferien kunne ikke vært bedre!

Glemte jeg alt om de tre nøklene mine da? Nei da! Jeg har tenkt på å få i meg proteiner, men fire dager på ferie-kosthold tåler jeg. Jeg har trena, elipse og løpt ute. Ikke noe styrke. Men fire dager uten tåler jeg. Og den mentale balanse da? Den har hatt det helt topp! Jeg trengte ferie, og jeg trengte å nyte livet!

Så tilbake til overskriften! Ferien (og noen nye spennende ting som skjer) har gjort meg godt - og jeg dro på trening i dag med masse overskudd, masse godt humør og ny musikk på øra! Og økta ble akkurat så bra som forventa! Det var ikke noe spesielt med økta egentlig. Den var som den skulle være. Men følelsen!! Den følelsen der tror jeg ikke alle kan forstå! Den vanvittig deilig følelsen av å løfte tungt, pushe grenser, kjenne at kroppen yter, kjenne musklene jobbe og kjenne at jeg mestrer! Det er en vanvittig boost for meg! Jeg elsker det! Det er rett og slett helt rått og gir meg en herlig tilfredsstillelse!!

Men det som er magien for meg er at jeg kjenner på denne følelsen også de dagene jeg kommer sliten og sulten på gymmen. Jeg kjenner den samme følelsen da! Pushe, presse, løfte, yte! Åh, det er herlig! Og det gjør noe med meg!! Jeg har hatt økter med Nils hvor jeg nesten har hyperventilert fordi jeg er så sliten at jeg gråter samtidig som jeg jobber! Selv da kjenner jeg den samme vanvittige, deilige følelsen!!

Kanskje høres det rart ut. Kanskje forstår du ikke. Kanskje vil andre aldri forstå meg. Men hva så? Denne følelsen driver meg videre! Jeg lengte etter å pushe meg til denne følelsen. Jeg går på gymmet hver eneste dag fordi jeg elsker det!

Jeg kjenner denne følelsen! Jeg forstår denne følelsen! Og derfor er jeg sikker på at 2019 blir mitt år!!!

Consistency!

Jeg har ikke mye nytt å fortelle dere. Det er fremdeles sånn at jeg mener at veien til suksess inneholder tre viktige punkter. Skal jeg nå mine hårete mål må jeg ha kontroll på kosthold, trening og mental balanse. Og skal jeg klare det er jeg ganske så avhengig av et «støtteapparat». Jeg har egen PT, egen coach og en fantastisk ektemann. De kan lage planer, pushe, presse, støtte og oppmuntre. Men det er jeg som må gjøre jobben. Det går jo litt i perioder hvilke av disse tre punktene jeg sliter mest med; men det jeg vanligvis sliter minst med er treninga! Men nå har jeg i en periode ikke vært helt på lag med kroppen. Jeg er konstant støl enkelte steder, venstre hofte er vond, høyre ankel er vond - jeg føler meg egentlig som om jeg har blitt overkjørt av en traktor!
Men hva gjør jeg med det? Tja, jeg spiser som jeg skal (jeg har spist litt mer enn planen, for å se om det kunne hjelpe på formen), og jeg søker trøst og råd i støtteapparatet mitt. Og jeg trener som jeg skal. Jeg bestilte til og med meg en ekstra PT-time med Nils denne uka! Det ble en knalløkt, og enda en gang fikk jeg kjenne på den vanvittige mestringsfølelsen!! Jeg er like sliten i kroppen! Men jeg er ikke lenger så sliten i hodet, om du skjønner!
Så ordet consistency er blitt et slags mantra, eller motto for meg! Uansett hvordan jeg føler meg så gjør jeg det som PT og coach mener er det beste for meg og mine mål!

Bildene under er fra fredagens skulder/lats økt. Økta ble gjennomført etter full dag på jobb, en time som instruktør på TRX-time og en løpetime. Jeg var rett og slett dritsliten, og klar for sofaen. Men fredag kveld betyr skuldre og lats, så da ble det det da! Før der ble sofa og thaimat!

Lørdag betyr veiing, måling, og cardio sammen med Sussebass! Jeg har ikke vært så fornøyd med resultatene i vinter, men jeg endrer jo ikke planer av den grunn. Jeg gjør mitt beste, og viktigst av alt; jeg gir meg ikke! Dagens måling var faktisk bedre enn på lenge, og selvfølgelig påvirket det humøret! Men den planlagte cardioøkta ble gjennomført den (før jeg dro hjem og spiste lompe med Nugatti på).
Og økta var like enkel som slitsom; 1 minutt med battle-rope, 1 minutt SkillMill og 1 minutt med slag/spark på boksesekken i tilsammen 30 minutter! Og så 30 minutter på tredemølla! Der ble det gåing i moderat tempo i moderat stigning. (En gammel senebetennelse i hofta begynner å vise seg igjen, og jeg er lite interessert i at den skal bli særlig verre..).
Det ble 1 time cardio det, humøret er på topp og jeg er fortsatt på vei mot hårete mål!