Been there, done that!

I dag er det Oslo Maraton! Jeg sitter på skolebenken og misunner de som skal løpe!

Jeg misunner de fordi jeg vet for en fantastisk dag de kommer til å ha! De kommer til å bli slitne, sultne, tørste og støle. Men de kommer til å kjenne på verdens beste mestringsfølelse når de kommer i mål. Uansett hvilken distanse de løper!

Før var jeg litt irritert på arrangementet fordi det gjorde at det ble så fult i byen. Vanskelig med bord på restaurant, fult på hoteller. Så ble arrangementet noe jeg drømte om. Så for to år siden fullførte jeg det som kaltes 10 for Grete.

Og i fjor løp jeg halvmaraton! Jeg løp halvmaraton! Jeg løp halvmaraton!

Det var en opplevelse for livet, og en mestringsfølelse jeg ikke kan beskrive. Det har virkelig løfta meg videre. Jeg må bare minne både dere, og meg selv på at alt er mulig! Fra jeg var 16 til 44 løp jeg ikke en meter! På videregående sneik jeg meg unna alle løpeturer. Jeg begynte ikke å løpe før etter at jeg begynte å trene med PT-Eirik. Og da løp jeg på steder hvor jeg håpet ingen så meg. Det ble mange turer før jeg fullførte den korteste runden her hjemme på 3 kilometer. Men så ble det stadig litt lengre. Litt mindre pauser. Litt større runder. Litt mindre nøye om noen så meg. Mer og mer gøy! Så gøy at jeg altså endte på startstreken på Oslo Maraton!

Kunne jeg - kan du!



Liker

Kommentarer