Det skal ikke mere til!

Det er ofte ikke så mye som skal til! Det er ofte ikke så mye som skal til for å snu humøret og selvtilliten min!

Jeg innrømmer at jeg veier meg for ofte, alt for ofte! Og jeg innrømmer at jeg altfor lett lar tallet på badevekta styre humøret. Jeg har lært av en luring at det er mye bedre å se seg selv i speilet (Ja, det er du som har lært meg det Nils)! Jeg har lært av en annen luring at det er ingen grunn til panikk. Gjør man det rette så kommer resultatene! Helt sikkert! (Det har jeg lært av deg ja Roar)!

Men i dag var jeg i dritthumør! Jeg hadde et vektmål å nå til i dag. Som jeg ikke klarte! Tallet på badevekta var i ferd med å ødelegge hele dagen min! Jeg var i skikkelig dritthumør.

Nå er jeg tilbake i vanlig topphumør. Hvorfor? Hva snudde det? Det skal ofte ikke så mye til. Først møtte jeg Nils på vei inn på senteret. Han bryr seg alltid og hadde noen gode ord å komme med. Det hjalp! Så fikk jeg noen komplimenter av en treningskollega, ung, nydelig og fit som få selv! Det betydde masse! (Takk igjen Ida!). Så kom det en melding fra Roar. Jeg er så ekstremt takknemlig for hva han gjør og er for meg. Så en melding fra han gjorde godt! Og sist, men langt i fra minst; jeg måtte helt inn på innerste hullet på løftebeltet mitt! Det har jeg aldri hatt bruk for før! Så da kan jeg vel ikke være så «feit og fæl» alikevel! Kanskje småting for andre, men så utrolig viktige ting for meg! Positive tilbakemeldinger (og et belte på innerste hakket) snudde dagen og humøret for meg!
Og dagens økt ble bra!!



Liker