Jeg endte 17.mai på sofaen i joggebukse, så kvalm som jeg ikke har vært på lenge! Helt fysisk kvalm altså.
Jeg gjorde egentlig som planlagt. Spiste lunsj hos mamma og pappa. Egg, laks, ost, oliven. So far so good! Men i tillegg ble det brød med Bremykt på! Mye brød, med mye smør. Generelt litt mye. Halvparten hadde vært fint! Og kaka jeg hadde drømt om så lenge spiste jeg vel også dobbelt så mye av som planlagt!
Og jeg ble altså kvalm! (Ikke så rart det altså).
Men hva gjør man med det da? Ikke noe! Man står opp dagen etterpå og fortsetter der man slapp. Og bare så det er klart, jeg mener at det er fult lovlig å skeie ut på en dager som i går! Problemet var bare at jeg ikke klarte å stoppe før jeg hadde overdrevet kraftig. Men dagen derpå ble ikke noe annet enn nok en vanlig dag! Havregrøt til frokost. Løpetime. Egentrening. PT-timer. Proteinpudding mellom kunder. Vanlig middag og flere PT-timer på kvelden. Altså som jeg gjør til vanlig. Kanskje var jeg ute av kontroll et øyeblikk i går, men det er jo jeg som har full kontroll. Så da tar jeg kontroll over denne dagen også!
Jeg sto jo overfor et valg når jeg sto opp i dag; Tenke at jeg er en dust - eller feire 18.mai. Det tok meg et hundredels sekund å bestemme meg for å feire dagen! Jeg elsker hverdagene. Og 18. mai er en fin dag å feire det også. Så jeg feiret! Med løpetime og egentrening! I går er det ikke noe mer å gjøre med. Men dagen i dag kan jeg bruke til å feire et liv jeg er lykkelig med, og en kropp som fungerer.
Dagen i dag førte meg jo faktisk ett steg nærmere drømmen. Jeg kunne ha vært en dust i dag, men bestemte meg heller for å jobbe videre mot målet. Dagens treningsøkt ble gjennomført med selvtillit, og musklene er på vei!
