Jeg har hatt mange uvaner, rare vaner og uvaner jeg er flau over! Men du blir ikke 125 kilo uten å ha mange sånne vaner. Noen av de har vært lette å kvitte seg med. Hvor ofte jeg kjøpte skolebrød eller solskinnsboller på bensinstasjoner vil jeg ikke innrømme. Men det var ikke det vanskeligste å slutte med. Det var jo ingen grunn til å kjøre innom alle bensinstasjoner på vei til jobb.
Verre er det når jeg må bake! Jeg baker "verdens beste" sjokoladekake, og den inneholder sykt mange kalorier. Men nå har familien en god grunn til å feire i morgen - så da er det bare å bake kake da! For en av de absolutt vanskeligste vanene å slutte med er jo akkurat dette - bake dritgod kake uten å sleike bollen og vispen (og spise litt røre med skje..), det er nesten umulig! Det krever alt jeg har av viljestyrke å la det være. Jeg tenger all "bestemthet" jeg har.
Men nå har jeg altså gjort det! Bakt kake uten å smake det aller minste! Og det kjennes godt! Selv de verste vaner lar seg beseire. Og for hver gang jeg baker uten å smake blir det lettere neste gang. De to største grunnene til at det gikk bra i dag er det at jeg nå virkelig har bestemt meg for å følge planen fra Nils! Og så er det tanken på konsekvensene! Spiser jeg kake blir det for det første for mange kalorier i forhold til planen. For det andre ville jeg blitt så skuffet over meg selv. Og den følelsen er jeg ikke glad i.
Og selv om kaka er god ofrer jeg den ganske gladelig for den følelsen jeg har nå! Den er nemlig helt "priceless".
