Jeg får til alt jeg! Og det er utrolig hva jeg rekker og orker i løpet av en dag! Jeg er jo reine wonderwoman!
Mener jeg dette? Eller prøver jeg meg på litt ironi nå?
Disse hverdagene, som jeg er så glad i, er ganske fulle om dagen, selv om det lissom fremdeles er sommer og ferie! I dag har jeg vært instruktør på løpetime. Gøy, inspirerende - og slitsomt! Så har jeg vært PT-kunde. Bryst, rygg og armtrening med Nils. Kjempegøy, motiverende - og veldig slitsomt. Jeg har vært PT selv. Kjempegøy, utrolig givende - og ikke så slitsomt for meg! Så var det veiledning med et superkoselig par! Kjempegøy, givende -og ikke særlig slitsomt for meg. Så gikk jeg til mammaen min. Gikk, fordi jeg manglet bil. Deilig, forfriskende - og bittelitt slitsomt. Så var det hjem og jobbe ute. Jeg har flyttet på en anselig mengde stein. Greit, kjedelig - og utrolig slitsomt! Så ble det endelig middag, men den slapp jeg å lage selv heldigvis. Det var dagen så langt!
Resten av kvelden skal jeg gjøre ingenting! (Bortsett fra å legge sammen litt klær da..). For nå føler jeg meg heldig, priveligert -og skikkelig sliten! Så sliten som jeg ikke har noen tro på at Wonderwoman noen gang føler seg!
Jeg er langt i fra noen wonderwoman! Jeg kan være lat, sliten og sutrete! Men jeg er også så sulten på utvikling, på å nå målene mine, på å forme kroppen at jeg klarer å være littebitt Wonderwoman innimellom! Jeg må gjøre jobben som kreves! Jeg vil så inderlig nå mine hårete mål! Og det er jo bare jeg (med hjelp av familie og PT) som kan nå akkurat de måla. Det nytter ikke med noe annet enn å prøve å være litt Wonderwoman da!
Hva ble egentlig dagens moral? Hvis du tror at jeg er noe spesielt, at jeg er en Wonderwoman, fordi jeg har klart det jeg har klart - og klarer det jeg gjør, så stemmer ikke det!! Det er jeg langt i fra! Men jeg vet at om hårete mål skal nås så krever det at jeg er drittøff!!
